Historie
Det tidlige Bohol

Det finnes lite historisk litteratur om Bohol og Filippinene i tiden før spanierne inntok øyene og skapte sin koloni.
To grunner til det er at de samme spanierne ødela omtrent alt som fantes av gammel kultur og at det fram til i dag har vært liten interesse, også hos filippinerne til å søke sine røtter.
Filippinene var da heller ingen nasjon før spanierne kom. De var selvstendige småsamfunn lokalisert til de forskjellige øyene.
 
BOHOL - navnet kommer fra "BOHO" - det var betegnelsen på en naturlig vannkilde. Øya var kjent for sine rike ferskvannskilder tett ved strendene, også ved DAUIS. Et sted sjøfarere bunkret ferskt kildevann.

De innfødte boholanerne ble kalt for Pintados - eller de tatoverte. Et folk som allerede, når spanierne inntok øyene, hadde et utviklet eget skriftsspråk og var organisert i mindre samfunn, "barangays".

To steder å oppsøke for opplevelse og kunnskap om den historiske tiden er Bohol Muesum i Tagbilaran og en utflukt til grottene ved Anda. I disse grottene finnes det bevis for menneskelig aktivitet mange tusen år tilbake. Man regner med at der var de aller første bosettingene på Bohol.

Grottene ved Anda var antakelig stedet for den aller første bosettingen på Bohol
Spanierne kommer

Den portugisiske sjøfareren Magellan oppdaget Filippinene i 1521. Noen av hans menn strandet senere ved Panglao.
Men det var den fjerde flåten til Filippinene som brakte Miguel Lopez de Legaspi til Bohol.  Han ankret opp ved Bool (tre kilometer fra Tagbilaran) 16. mars 1565, hvor han traff Cief Datu Sikatuna, en av Bohols mektigste høvdinger.
Der inngikk de blodsforbrødring ved at de blandet blod fra hverandre i vinen og drakk. Monumentet over denne begiveheten kan ses i Bool. For Boholanerne en stor begivenhet som de fortsatt markerer med den årlige festen Sandugo.
Med spanierne ble også vegen åpnet for katolisismen. Filippinene er i dag det enste katolske landet i Asia. Mer enn 80 prosent bekjenner seg til den romersk-katolske kirke. 
Hos boholanerne spesielt, står kirken sterkt.

Blood compact monumentet i Bool. Legaspi og Sikatuna
Katolisismen til Bohol

Det skulle gå 30 år før de neste spanierne kom til Bohol. Jesuittprester startet misjoneringen. Sporene etter dem er tydelige. Blant annet bygde de Baclayon kirke. Den står og er fortsatt i bruk. Bygd i 1595 er den det eldste kirkebygget på Bohol og om ikke det eldste, så blant de eldste på Filippinene.
De bygde senere en kirke også i Loboc, men den er borte. Loboc kirke i dag er av nyere dato. Bohol har en rekke fantastiske og monumentale kirkebygg.
Å bringe det kristne budskapet til boholanerne gikk forholdsvis fredelig for seg, men ikke uten komplikasjoner.
Når boholanerne stilte seg forholdsvis åpne for den nye troen, var nok det også et resultat av deres svært dårlige erfaringer med muslimer fra Borneo, som tidligere hadde drevet plyndring.
Men det er grunn til å tro at det allerede den gangen fantes grupper av muslimer, også på Bohol.
Muslimene startet sine tokt mot øyene og misjonering allerede på 1200-tallet.
(Det har ikke lykkes meg å finne spor etter eller litteratur om tidligere gudsdyrkelser eller relegioner på Bohol)

Interiør fra Baclayon - Bohols eldste kirke. Den ble bygd av jesuittprester i 1595.
Selvstendighet - Dagohoy

I hele 85 år var Bohol en egen, selvstendig republikk, under ledelse av Fransisco Sendrijas, mer kjent som Dagohoy. En stor geriljaleder fra Inabanga.
Opprøret hadde sitt utspring i den urett som lojale boholanere følte fra koloniherrene.
Da jesuitpresten Morales i 1744 nektet å gi Sagarino Sendrijas, Dagohoys bror, en kristen begravelse var det gnisten som antente et opprøret.
Dagohoy samlet en del menn for å ta kampen opp mot uretten og okkupasjonen.
Kampene mot spanierne ga Dagohoy ikke bare en heltestatus, men han ble en levende legende. Det endte også med at spanierne ble jaget på sjøen. Og dermed startet en helt unik epoke. Bohol erklærte seg som selvstendig republikk med Dagohoy som president. I 85 år regjerte boholanerne sitt eget land.
Etter Dagohoy overtok hans sønn og bror Handog og Iwag. Deres regjeringstid ble heller kortvarig. Spanierne ankom på nytt og tok øya tilbake til kolonien i 1829.
Bohol utmerker seg i dag med forholdsvis små forskjeller blant folk. Dette mener mange er arven etter Dagohoy og hans republikk. Spanierne ble på den måten hindret i å bygge opp det føydale systemet, som ellers preger Filippinene.
Jordbruket på Bohol drives i alt vesentlig av selveiende bønder som også i stor grad er knyttet til kooprativer.

Francisco Dagohoy ledet den selvstendige republikken fra 1744 til 1829
Jose Rizal

Nasjonalhelten Jose Rizal hadde også en tilknytning til Bohol. Hans svigerbror Manuel Hindagan ble landsforvist dit sammen med sin familie, Rizals eldste søster og deres fire barn.

På Bohol kom Hindagan snart i kontakt med den etter hvert så mektige Reyesfamilien. Reyes var blant de fremste i kampen først mot spanierne, så amerikanerne og til sist også i motstandskampen mot Japans okkupasjonsmakt.

Jose Rizal skal ha besøkt sin familie på Bohol bare en gang. Men stauen av denne helten er selvsagt plassert i de fleste skolegårder og i Plaza Rizal i hjertet av Tagbilaran.

For dem som er interessert i filipinsk historie og ikke minst i kunst og kultur bør avgjort finne fram til Jose Rizal. Hans mest kjente verk er Noli me Tangere og El filibusterismo. Begge finnes selvsagt på engelsk.

Jose Protasio Rizal Mercado y Alonso Realonda var født i Laguna i 1861og ble henrettet av spanierne i Manila 30. desember 1896.

Rizal var lege, maler, skulptør, dikter, dramatiker og forfatter.

Han kunne tale arabisk, engelsk, tysk, spansk, katalansk, kinesisk, fransk, gresk, hebraisk, italiensk, japansk, latin, malay, russisk, sanskrit, tagalog og flere andre filipinske språk. Som  kjent finnes det vel 50 ulike språk på øyriket.


Ny frihet og kamp mot amerikanerne
Japans okkupasjon