På veg til Balicasag - en utflukt fra Alona som absolutt anbefales.

Balicasag nærmer seg og båtfører forbereder landgang.

Balicasag har en egen liten resort, god standard og forholdsvis billig.

En lokal fisker på leting etter dagens fangst.

En amerikaner går i land på Balicasag.

Framme på Balicasag, idyllen og roen.

Et virkelig paradis, Balicasag. Ei lita øy hvor roen hersker. Har ennå ikke observert motorkjøretøyer, bortsett fra de små båtene. Her finnes også en liten resort.

Grisene på Balicasag symboliserer det rolige livet som preger øya.

Øyas gudshus - kapellet ligger en fem minutters spasertur fra stranda.

Vennligheten møter deg også på Balicasag. De er stolte og deler gjerne med turistene. Her serveres fersk kokonøttjuice.

De fleste bor enkelt også på Balicasag.

Sokm oftest er det godt om plass på stranda til Balicasag Island Diving Resort. Bra standard og prisen på rommene i underkant av 300 kroner.

Bohol tropics resort i Tagbilaran

Bohol Tropics resort med havutsikt i Tagbilaran.

Bohol Tropics og Tagbilaran havneområde by night.

Chocolate Hills - en av de mesty besøkte turistattraksjoner. Er nå nominert til listen over naturens underverker.

Carabaw - husdyret som kan brukes til det meste. Både trekkdyr, riding, melk, kjøtt og skinn. Her er det vedforsyningen som trekkes hjem.

Loboc kirke - en av mange fantastiske kirkebygg på Bohol.

Loboc river - flåteturene her med lunsjservering er blant det mest besøkte turiststedene.

Loboc river

Det bor folk og skaper liv langs elvebreddene til Loboc river.

Bohol er frodig. En tur på Loboc river skaper jungelstemning.

Loboc town mewd kirka og dummhetens monument. Brua (til venstre) ble aldri sluttført. Den hadde kurs rett mot de gamle kirkeveggene.

Solnedgangen sett fra Bohol Tropics.

Port Tagbilaran.

Tarsier. Dette er verdens minste ape og finnes kun på Bohol.

Fiest. Her forberedes det til den store byfesten i Tagbilaran, 1. mai.

Mat til festen. St. Joseph the worker er Tagbilarans skytshelgen og han feires her som hos alle katolikker 1. mai.

Boholanerne bruker mye tid og penger på årets høydepunkt, byfesten.

Helgrillet gris hører selvsagt med når sultne gjester ankommer festen.

Det kokes og brasses til festen.

Voerspiel - og da tar man gjerne for seg av Red Horse, sterkølet.

Går selvsagt ikke av veien for en fest, heller ikke gjesten fra fiskeværet.

74 år, men forsatt aktiv fisker.

Alona beach med sine hvite strender - et yndet sted for turistene.

Helen - endelig igjen på Alona - langt fra norsk vinter som hun ennå ikke helt har tilvendt seg.

Kvelden senker seg over Alona, men massørene holder ut.

Lav kveldsol bader klippene i enden av Alona beach.

Et spesielt og hellig sted for boholanerne, godt utenfor allfarvei i landsbyen Tinibgan ligger kapellet til San Antonio.

San Antonio hentes ut av skapet for tilbedelse og helbredelse.

San Antonio påstås å ha mirakuløse krefter. Mange valfarter til denne helgenfiguren med sine små og store plager og spørsmål i livet.

Påsken gjør sin entre med parade i Tagbilaran på onsdag kveld før skjærtorsdag.Saint Cleofe.

Påsken innledes med parade.

Jesus med korset gjennom Tagbilaran.

Prosesjonen gjennom Tagbilaran.

Skjærtorsdag. Biskopen har samlet disiplene til det siste måltid i St. Joseph catedral.

Biskopen vasker føttene til disiplene. Snart senker mørket seg også inne i katedralen.

Biskopen i bispestolen i katedralen, skjærtorsdag.

Langfredag i katedralen. Folket strømer til for å be ved føttene til den korsfestede.

Forbereder langfredagprosesjonen.

Snart starter prosesjonen langfredag

Igjen er de hellige på veg sammen med folket.

Prosesjonene fyller gatene i Tagbilaran.

De gikk tusen på tusen gjennom gatene på Langfredag.

Langfredag kveld reiser boholanere på pilgrimsferd til flere kirker for å tilbe den korsfestede og døde.

Her er vi sammen med mange flere på veg inn i Bolhols og kanskje Filippinenes eldste kirke, Baclayon, bygd i 1595

Og ferden fortsatte

... og fortsatte

... videre

.. og videre

helt til

vi omsider

var tilbake i katedralen St. Jospeh, Helens hjemkirke.

Også påsken må brukes for å slite seg til det daglige brød. Mannen selger vokslys utenfor katedralen.

Det ble aldri noe stort salg for denne jenta. Hun fikk meg til å tenke på H.C Andersen og Den lille piken og tændstikkene.

Clarin house. Museum som tidligere var hjemmet til senator Clarin. Et spennende sted og møte med historisk overklasse.

I hagen til Clatin House

Ikke akkurat vakthund, men en filippinsk ape vokter hagen til Clarin.

På veg langs Bohols østkyst. I det fjerne kan skimtes Leyte.

Uffda, her har det nok gått litt fort i svingene.

Noen små avstikkere og bortgjemte paradiser åpner seg.

Også Helen likte seg godt på dette stedet.

Frodig og vakker natur - litt lavmælt.

Og selvsagt var de der - de som gjerne skulle hatt noen små peso eller slikt.

Josephine fra Bohol Tourism guidet oss mer enn gjerne.

Tydelige spor etter jordskjelv - trappa raste sammen.

Gammelt spansk gravkammer

I ruinene etter koventet

Helen - Elmer og Josephine på historisk grunn

Slike idyller er det mange av på Bohol

Almennhetens strand

Bølgene slår mot land.

Unger er unger - hvor som helst - vannet er alltid morsomt.

Temperaturen er det lite å utsette på.

Å bli fotografert er alltid like morsomt. Det er livsglede også i de godt voksnes fjes.

Snart lunsjtid og da er det butikk for riskokeren.

Våronn gjøres gjerne et par ganger i året.

Kooprasjon er ikke et ukjent fenomen blant Bohols små farmere.

Det bygges på Alona beach. Alona Tropical utvider restauranten.

Alona beach på Panglao - kanskje en av Bohols mest besøkte turiststeder.

Lokalvalgkampen går inn i innspurten. Han her er allerede kjøpt og betalt.

Bra oppmøte til valgkampmøtet i Tagbilaran.

Hovedpersonen, Jose Torralba, kandidat til posten som City major. Han hadde tidligere seks år bak seg i City Hall.

Partisuportere

Kitty -- en av dem som kjempet om en plass i city hall som consulor.

Torralba introduseres på podiet.

Agitatoren fyrer løs mot elendigheta. Vi har hørt det før - også her opp mot ishavet.

Dere er verdifulle - stem på meg - og veien til paradis er brolagt.

Archie satser på gjenvalg som consulor og inn i teamet til Torralba.

Kandidatene til postene som city major, conselors og viseguvernør.

Livet kan være tøft som balootselger og levende reklame for politikere. Men begge deler kan innbringe små pesos.

Vi er i starten på en spennende tur til grottene ved Anda.

Først må vi ta oss ut av mangroveskogen, en opplevelse i seg selv

Nedlagt gemmel "skysstasjon" i Anda

Min personlige guide på turen ut til grottene.

Hardt arbeid, men som turist foretrekker jeg padleåren, framfor motorfarkost.

Ute av mangroveskogen og i åpen sjø.

Også Helen på veg ut til grottene i Anda.

De første grottene viser seg. Her er de eldste sporene etter mennesker funnet på Bohol.

Sjefsguiden viser stolt fram Andas fremste turistattraksjon.

Helen og Grace søker røttene til sine forfedre.

Rester etter menneskelig aktivitet. I disse grottene levde de og her begravde de sine døde.

Noe er tilbake - men mye er fraktet til museer. Blant annet kan resulatet av de arkeologiske arbeidene ses i Bohol museum i Tagbilaran.

Kalksteinformasjoner utviklet gjennom tusner av år

Helen - en ekte boholana - trivdes i de spesielle omgivelsene.

Det er idyll, ro og fred som preger turistattraksjonen i Anda. Ikke akkurat noen trengsel.

Sim og Jenifer - ekte boholanere på hjembesøk fra California.

Legg merke til hulemaleriene. De hadde ingen betydning ut over å være en form for utsmykking.

Vi avslutter besøket - for denne gang. Men jeg har allerede bestemt for å dra tilbake - blir du med?

Guidene har hatt en lang dag med turister ut til grottene.

Også Helen er vel tilbake på trygg og tørr grunn.

Også hun er ferdig med dagen og skal hjem.

Så bar det opp i høyden til Andas beste utsiktspunkt.

Jeg får æren av å være stedets første turist og har derfor til all ettertid skrevet meg inn i gjesteboken som nummer 1.

Herfra kan vi skue ut over mangroveskogen - og havet.

Og som alle steder og hele tiden - frodig og vakkert - det er Bohol.

Her følger noen bilder som viser alternativt ferievær i Tagbilaran.

Ikke det aller beste været for de spesille drosjene som preger Tagbilaran.

Effektivt - kjør en tur og dusj.

Ut på nye turer - i dag er det familieutfart til stranda på Panglao og til spesiell glede for meg - en ekte jeepny.

De er ofte forseggjorte og fine og ikke minst typisk filippinske.

Helen og broder Sim gleder seg til turen - til Panglao

Det er mye som skal fraktes for en dag på stranda.

Her skal det grilles. Store fellesgriller står til disposisjon.

Fisk er minst like vanlig som kjøttstykker på grillen.

Har du først trening, klarer du av grillingen med bare fingrene.

Og iskremselgeren er selvsagt på plass blant badegjester.

Grilljobben er unnagjort og da er det bare å slappe av.

Badevakta har nok å holde øye med.

lek og moro.

Folksomt på de offentlige badestrendene hvor du kan leie de små byggene for en dag.

Idyllisk kan det også være i skyggen ved vannkanten.

Stephan øver svømming.

Helen, Queeny og May-may

Brian sørger for forfriskninger fra kjøeboksen.

Glenn sørger for seg selv og maten. Maten er en viktig del av dagen på stranda.

Det er ikke bestandig nødvendig med flaskeåpnere.

Stranda er stedet hvor folk samles, særlig i helgene.

Det tynnes i folkemengden, ettermiddagen har meldt sin ankomst.

Vannet synker og det nærmer seg tid for avreise, hjem til Tagbilaran.

Jeepnyene ankommer for å bringe folket hjem.

Men Glenn velger motorsykkel, kun en passasjer, det er heller sjeldent på Filippinene.

En stolt filipiner, snart klar for fighting.

Hanekamp er en viktig del av mannekulturen på Filippinene. Her forberedes dagens derby.

Igjen på hanekamp og her bys det ivrig - her skifter pesosedlene raskt eiere.

Hanene mønstres og "hilser på hverandre".

Så var det hele antakelig over. Hanekampene varer som oftest fra sekunder til noen få minutter.

Hanekampene samler mye folk

Det går også høylydt for seg når bettingen starter.

Tilbake i hanekamparenaen. For mange et fast tilholdssted hver søndag.

Blir dette noen kamp da, antakelig.

Så er vi igang med det som det handler om.

Oppssan! Fortsatt uavklart.

Så var det vel mer eller mindre over.

Livet i og rundt disse kampene er verdt besøket, selv om du ikke akkurat liker selve kampen.

Selv vinneren kommer sjelden fra det uten sår og skrammer.

Her sys vinneren sammen etter kampen. Taperen er fortapt han ender som suppe hjemme hos vinneren.

VINNEREN - han venter på at hans herre skal ta ham med hjem. Men eieren spiller antakelig fortsatt.

Ole er litt medtatt etter sin første kamp. Han kjempet bittert, men måtte sys.

Vil helst gjemme seg for å få ro og fred.

Joda, jeg er i live, men ikke direkte sprek.

Det er mye vakkert å hvile øynene på.

Rismarker mellom Tagbilaran og Loboc.

Så inntar vi lunsjen ombord på en av flåtene på Loboc river.

Gitaren og sangen er tilstede. Ofte inspirert av latinamerikanske rytmer.

Slik tar de seg ut når de cruser oppover elva.

Frodig og flott langs elvebredden.

Avslappet og hyggeliog atmosfære.

Og det bor faktisk også mennesker tett ved elven, her gjelder ingen 100 meters belte.

Også her - enkle hus på landet.

Her skal vi få oppelve barn fra Loboc children choir. Også en måte å bidra til felleskassa.

Velkommen til Loboc med sang og dans.

Sjarmtrollene sørget selvsagt for godt med pesos i kassa.

Slike opplevelser må bare oppleves. Barnekoret er avgjort verdt et besøk. De har konserter i Loboc kirke, hver lørdag ettermiddag.

Slik kan det også være på Chocolate Hills. Tunge skyer og regnvær.

Julekvelden i St. Joseph katedralen i Tagbilaran.

Biskopen holder julekveldsmesse. Midnattsmesse.

Våre norske venner forlater midnattsmessen. Det ble trangt for dem.

Betlehemsstjerna er på plass over julekrybba i katedralen.

Fyrverkeriet møtte oss da vi kom ut fra midnattsmessen.

Det lyser opp på en beksvart nattehimmel, julenatta.

Et flott skue, men for en nordmann litt utrolig at det er julenatt med 25 varmegrader.

Iceplant. På slike steder henter filipinere is til drikkevarene.

Inne i "ishuset", men det var på det kaldeste minus sju. Ikke så imponerende for en nordmann, selvsagt.

Fikk litt problemer med frakta, kan en si, men det ordnet seg.

På et boligfelt på Panglao, eller i Dauis. Idyllisk sted.

De bor enkelt, men finner utrolig mye glede i livet, tross alt.

Huset til tante. Her har hun bodd store deler av sitt liv den pensjonerte læreren på vel 80.

Men hun ville ikke posere på bildet. Det fikk holde med huset og hagen.

På veg til Cebu forlater vi havna i Tagbilaran.

Port Tagbilaran

Byen forsvinner etter hvert.

Farkostene til fiskerne er ikke bestandig så mye å skryte av, heller ikke redskapen. Men det handler om å overleve, i dobbelt forstand.

Friskt å oppholde seg på dekk, men jeg foretrekker akkurat det.

Turister kommer og går til Bohol. Trafikken er sterkt økende.

Etter hvert dukker også Cebu opp.

Slapper av på Alona Tropical Helen, Jonas og Brian.

Favorittstedet Alona beach med sine hvite sandstrender.

Baclayon kirke, en av de aller eldste kirkebyggene på Filippinene, hvis ikke den eldste, fra 1595.

Interiøret i Baclayon. Fantastisk utsmykking med takmalerier og et flott alter med altertavle. Kirken rommer også et museum solm bør besøkes.

Dansegrupper er populære. Streetdancing spesielt.

Gruppa til Glenn ble Tagbilaran-mestre

Glenn i front.

Men konkurransen er hard - og det er tett mellom høydepunktene.

Fest-show hvor de unge gir alt for sitt publikum - og dommerne.

SANDUGO

En noe forvirret turist har forvillet seg inn på arenaen.

Bildene framover viser noe av det showet som de ulike dansegruppene vartet opp med.

Til Sandugo på Bohol kommer det dansegrupper fra store deler av Visaya for å kjempe om priser og ære.

Mange av disse gruppene de reiser fra sted til sted - fra Fiesta til fiesta.

Sandugo er den store fiestaen på Bohol og arrangeres i månedsskiftet juli/august.

Sandugo feires til minne om spaniernes ankomst - Legazpi knyttet blodsbånd til Sikotuna, høvdingen i Bool.

Foruten den store festen - arrangeres det fiestaer i alle småbyer og barangayene gjennom året. Antakelig hver helg hele året er det en eller annen fest på Bohol.

De er mange og ikke minst de er fargerike og kreative.

På idrettsarenaen utkjempes finalene. På tribunene sitter dommere og gir poeng.

Resten av Sandugo-bildene kan tale for seg selv.

Oisan - så var vi i Ubay og på forsøksgården. Der prøvde vi fiskelykken.

Fisken du får i karpedammen kan du kjøpe med deg hjem for en rimelig kilopris.

Gjeterne til hest driver buskapen hjem fra beitene til melking.

De samles først utenfor for rengjøring.

Så skal de rengjøres og i varmen kan det nok også være godt med en avkjøling.

Så er vi endelig klar for melking.

Og i et land hvor den manuelle arbeidskrafta er billig - investeres det ikke i melkemaskiner.

Litt spilt melk blir det gjerne. Forsøksgården har også eget meieri.

Uten tvil - de koser seg. Et besøk til Ubay er så vagjort å anbefale - og da -også gården.

Kalver er alltid like søte og tillitsfulle.

Idylliske områder til nytte og dyrking. Her drives det mange forsøk på å effektivisere landbruket.

Her er det ingen mangel på beiteområder for hester og andre vegeterianere.

Frodige bananpalmer, sjelden har jeg sett så store.

Endenes koloni lot høre fra seg.

Og smågrisene alltid på hugget etter noe å spise.

Et spesielt landskap i Ubay. Kunne nesten vært på fjellet her hjemme, men antakelig i frodigste laget til det.

Også på Filippinene har de forsøkt med afrikanske struts. Men etter det jeg forsto med omtrent samme erfaring som de som forsøkte seg her hjemme.

Stille og rolig mens vi tar et overblikk.

Noen dager kan det bare rett og slett være fryktelig varmt.

Uppsan! Følg med Carlo skal ha sin baloot.

Oppsan! Dette er en virkelig spesialitet. Kokte kyllingfostre.

De freskeste spiser egg som er ruget i 21 dager. Det vil si at kyllingen allerede er dunkledt, med nebb og det hele, rett før den skulle klekkes ut.

Det hevdes at det er potensfremmede. Men det er ikke for pyser.

Bohols største pytonslange kan du besøke i Albur, rett utenfor Tagbilaran.


** Et lite utvalg av bilder fra noen av de reisene vi har gjort på Bohol, denne fantastiske øya.

**Balicasag er en liten øy utenfor øya på øya, for å si det slik. Noen av de første bildene er hentet derfra. Balicasag er blant de beste steder i verden for dykkere.

**Chocolate Hills er den mest besøkte turistattraksjonen. Vi har valgt ikke å vie dette stedet for mye oppmerksomhet. Det selger seg selv.

**Loboc river er også blant de stedene man ikke kommer utenom, men Bohol er så veldig mye mer. Men for all del man kan ikke forlate Bohol, uten en lunsj på en av de mange flåtene på elven. Og det er avgjort en opplevelse.

**I 2007 la vi ferien til påsken. Sein påske gjorde at vi også ble over byfesten i Tagbilaran, 1. mai. Tagbilarans skytshelgen er St. Joseph ( the worker) En fest som anbefales på det sterkeste.

**Fester er det mange av på Bohol, som ellers på Filippinene. Alle småbyer og steder har sine egne årlige fester. Den største blant dem på Bohol er Sandugo i juli.

**Minst like mye vil vi anbefale å oppleve påsken på Bohol. Som et katolsk samfunn er det store opplevelser både i og utenfor kirkene.

**Vi har også lagt turer litt utenfor de mest oppgåtte turiststiene, det gir alltid resultat. Det gjelder turen til grottene i Anda, utsikten ut over mangroveskogene.

**Inabanga og fiskerlandsbyen. Dit skal jeg garantert tilbake for oppleve dypvannsfiskere. Menn som, uten dykkerutstyr, går ned på de store dypene på jakt etter det spesielle.

**Ubay og den statlige forsøksgården hvor de blant annet har sitt eget meieri, men hvor melkingen fortsatt foregår uten maskinhjelp.

**I 2007 var det også lokalvalg og vi fikk derfor med oss en del av kampanjen. Blant annet overvar jeg et valgmøte til LAKAS, hvor Jose Torralba sloss for et comeback som city major, men han tapte. Men valgkampen var også en opplevelse som var verdt å ta med seg for den som er mer enn gjennomsnittelig interessert i Filippinene og Bohol.

**Ellers har vi fanget noe av stemningen i hverdagslivet og vi kommer selvsagt ikke utenom kirkene. De er mange og de er spennende på Bolhol. De har Baclayon, kanskje den eldste på Filippinene, men den er ikke den eneste som er verdt besøk.

KLIKK BILDET FOR STØRRE OG ELLER LYSBILDESHOW